Detektiv Gribb!

Jeg drev å ryddet i sakene mine og kom over en liten artig sak jeg skrev på ungdomsskolen.

Har skrevet den over på pc'en og slenger den ut her, så får se lese de som vil!

Norsk skrivedag 17.10.03

Mona Brenna

Oppgave nr 4

RUDOLF

Dagen er søndag. Detektiv Gribb grep telefonen: "Hva sier de? Innbrudd på postkontoret i natt? Jeg kommer med en gang."
Da detektiv Gribb kom fram til postkontoret var fire vinduer knust og det sto masse folk utenfor. Han gikk inn og så på skadene som var lagd. Det var masse tagging på veggene og det lå selvfølgelig masse brev rundt om kring. Politibetjent Bobb gikk skuffet bort til Gribb og sa: "Vi tror det har vært noen ungdommer som har hatt det litt gøy." Gribb tok fram et forstørrelsesglass og en tape-bit og gikk og så ned mot gulvet. "AHA!" sa han etter noen minutter, og alle politimennene skvatt opp og ble veldig nysgjerrige på hva som hadde skjedd. "Et hår" sa han. Alle politimennene sto siklende av spenning. "Hv- hv- hva har du funnet sa du?" spurte Bob. "Et hår, sa jeg! Se om dere finner en taggeboks eller liknende. Jeg må dra." Plutselig var Gribb ute av kontoret og på vei ned til laben sin.
Der nede sto Peggy klar med utstyret. "Analyser dette for meg Peg." sa han og tok esken opp på bordet. Han skjøv alt annet ned på gulvet. Han åpnet esken og tok ut en eske til og oppi den esken var det enda en eske, men oppi denne esken lå det en sort pose. Og der lå det en tape-bit. "Jeg vil ha resultatet innen en time." sa han strengt og smatt døra igjen så hardt at det blåste en svak vind i håret til Peggy.
Gribb dro ned til postkontoret igjen og spurte Bobb om det var noen vitner. "Ja" svarte han, "men det er en gammel Madame Edwina, hun bor i nummer 133 i tredje etasjen i de blokkene der borte, men prat høyt, hun fyller 99 neste fredag." Sa han og lo. Selvfølgelig dro han til den gamle damen. Han tok ikke heisen, men han løp opp alle trappene og ringte på. "jeg kommer, jeg kommer!". Døren åpnet seg og der sto det en liten chihuahua. "Kom inn, men pass på at Rufus ikke springer ut. Vi har nemlig en nabohund, en tispe." Gribb gikk inn i stuen, men han så ingen gammel dame. Så gikk han inn på kjøkkenet og der satt det en søt, koselig, liten dame med hvitt hår. "Jeg er detektiv Gribb," sa han. "Jeg skulle spørre deg noen spørsmål angående innbruddet på postkontoret." "Ja, fysj," sa hun surt og så på Gribb med blå-grå øyne. "Jeg satt og så på 'Catch Me If You Can'. Så hørte jeg noen skrike og le utenfor." "Så du hvor mange det var?" spurte han og kunne ikke få vekk Rufus fra benet sitt. "Åh, det var ikke få. ca 8-10," sa hun. "Så du noen ansiker?" sa Gribb litt for lavt. "Hva?" "Så du noen ansikter?" "Åh, ansikter. nei, er du rar, fra tredje etasje og med øyne som en hundre år gammel." Sa hun og lo. "Nei, selvfølgelig." sa han skuffet. "Hvorfor ringte du ikke politiet?" spurte han. "Sover ikke de? Klokken var halv tolv, og jeg ville ikke vekke noen." Gribb så på klokken og så at han ikke hadde tid til å forklare. Han sa "hadet," og sprang ned, hoppet i bilen og kjørte bånn gass tilbake til Peggy.
"Har du funnet ut noe?" sa han andpusten. "Ja, men du kommer ikke til å tro det. Det er et hundehår. Chihuahua." "Chihuahua?!" sa han forskrekket. "Ja, chihuahua," sa hun og fniste litt. "Jeg må gå," sa han og sprang nok en gang ut og hoppet inn i feil bil. Mannen som eide bilen sto rett ved siden av og pratet med en annen mann. "Unnskyld, men dette er min bil," sa mannen og banket på vinduet."Så klart," sa han og hoppet ut igjen. Han hoppet inn i riktig bil og kjørte til den gamle damen.
Rufus åpnet døra og sprang rett på benet til Gribb. "Edwina, Edwina hvor er du?" ropte han. "Her inne, men ikke..." Gribb åpnet døren inn til badet. "EEEK, du kan da ikke gjøre sånt!" sa hun sint. "Det er greit, jeg har sett bedre". Hun gikk ut av badet og inn i stuen. "Var det noe mer?" spurte hun surt. "Ja, har Rufus vært ute i det siste?" "Nei," svarte hun, "jeg tør ikke lufte han. Det er løpetid." Plutselig ringer det på døren. Gribb gikk for å se hvem det var. Og der sto Rudolf, Rudolf Fridtjofsen. Gribb's verste fiende. Rudolf var også detektiv, han trodde han var mye bedre enn Gribb. Gribb gikk ned trappen og spaserte bort til postkontoret. "Har Rudolf vært her?" spurte han Bobb. "Nei, men vi så han gå inn i blokka. Han har en mamma som bor der." Da lyste det opp for Gribb. "Har han vært der før også?" spurte Gribb. "Det vet vi ikke," sa Bobb. "Ok, jeg må gå," sa han og hoppet inn i bilen sin og kjørte hjem.
Neste morgen tok han seg en kopp kaffe og gikk til postkontoret. Der møtte han Rudolf. "Hei, Rudolf. Jeg lurte på om Edwina er din mor?" spurte Gribb nysgjerrig. "Ja, det er min mor." svarte han stolt. "Var du der på lørdag?" "Ja, det var jeg. Og etterpå dro jeg på kino." "Jasså, hvor lenge varte den da?" spurte Gribb og tok opp en pen og blokk. "Vent nå litt, hvorfor spør du egentlig?" spurte han redd. "Fordi jeg anklager deg for å ha rasert postkontoret." sa Gribb kjempestolt og gikk bort til bilen sin. "Hva, for noe tull?" sa han skremt. "vi får se, i rettsalen." så kjørte han hjem igjen.
To dager senere ble det rettsak og Rudolf brakk sammen i tårer og tilsto.
Nok en sak løst av Detektiv Gribb.





Haha, ikke alt som gir helt mening, men jeg syns den var artig! Slike ting er verdt å ta vare på.